Kjeldeoppgåve: Genesis

 

 

Skapingssoga er henta frå dei første kapitla i 1. Mosebok og fortel om korleis jorda og menneska blei skapte, om syndefallet og syndfloda. Teksten har mange likskapar med opphavsmytar i andre kulturar. Soga forklarer opphavet til universet, opphavet til det vonde og kvifor menneska må døy. Heilt fram til 1800-talet var det vanleg å lese skapingssoga bokstaveleg. Ut frå slektstavler i Bibelen rekna nokon ut at verda var ca. 6000 år gammal. Moderne vitskap har avkrefta reknestykket og meiner universet blei til for 14 000 000 000 (14 milliardar) år sidan. Så i dag er det vanleg å tolke 1. Mosebok på ein biletleg måte.

 

Oppgåve

Les tekstutdraget og gjer oppgåvene nedanfor:

1 Korleis blei verda og menneska skapte?

2 Korleis var Edens hage?

3 Korleis og kvifor blei kvinna skapt?

4 Før syndefallet er menneska nakne, men skammar seg ikkje. Etterpå blir dei klare over at dei er nakne, og prøver å dekkje seg til. Korleis vil du tolke denne endringa?

5 Kva hadde skjedd om menneska ikkje hadde ete av kunnskapstreet?

6 Kva tenkjer du om måten forholdet mellom kvinna og mannen er skildra?

7 Er skapingssoga i Bibelen foreinleg med moderne naturvitskap?

8 Skam er eit sentralt tema i teksten. Er det forskjell på kva som skaper skam i ulike kulturar? Kva skaper skam i vår tid?

9 "Han som aukar kunnskapen sin, aukar smerta si", står det ein annan stad i Bibelen. Skriv eit lite refleksjonsnotat om det sitatet.

Kilde

Skapelsen

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: ”Det bli lys!” Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.

 
Gud sa: ”Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann!” Og det ble slik. Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over den. Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
 
På den tiden Herren Gud skapte jorden og himmelen, fantes det ikke en busk på jorden, og ennå hadde ikke et grønt strå grodd fram. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den. Men en kilde sprang fram av jorden og vannet hele marken. Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning.
 
Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt. […]
 
En elv gikk ut fra Eden. Den vannet hagen og delte seg siden i fire grener. Den første heter Pisjon. Det er den som renner rundt hele Havila-landet, der det er gull. Gullet i det landet er godt, og der finnes også bedolah-kvae og karneol. Den andre elven heter Gihon. Det er den som renner omkring hele Nubia. Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som renner øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.
 
Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. Og Herren Gud gav mannen dette påbud: ”Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ond, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.”
 
Da sa Herren Gud: ”Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.” Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha. Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen som var hans like.
 
Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.
 
Da sa mannen: ”Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.”
Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.
 
De var nakne, både mannen og hans hustru, men de skammet seg ikke.
 
Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: ”Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?” Kvinnen svarte slangen: ”Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!” Da sa slangen til kvinnen: ”Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.” Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste. Da ble deres øyne åpnet, og de merket at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem rundt livet.
 
Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: ”Hvor er du?”
 
Han svarte: ”Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.” Da sa han: ”Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?” Adam svarte: ”Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.” Herren Gud sa til kvinnen: ”Hva er det du har gjort?” Kvinnen svarte: ”Slangen lokket meg, og jeg spiste.”
 
Da sa Herren Gud til slangen: ”Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og alle ville dyr. På buken skal du krype, og mold skal du ete alle dine dager. Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.” Til kvinnen sa han: ”Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn; med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.”
 
Og til Adam sa han: ”Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster. Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.”
 
Adam kalte sin hustru Eva, for hun ble mor til alle som lever.
 
Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med.
 
Herren Gud sa: ”Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!” Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av. Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.
 
Fra Det gamle testamente, 1. Mosebok, ca. 400 år f.Kr.
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 21.04.2010

© Cappelen Damm AS